Kommentaren var ganske typisk for mange av de fremmøtte denne kvelden. For De Musikalske Dvergene hadde invitert venner og støttespillere til storstilt feiring av bandets første 25 år i rockebransjen. I demokratisk dvergeånd var det også blitt lagt ut et lite antall billetter til salgs for fansen. Men det var ikke dagens generasjon av hulegjengere som hadde sikret seg disse.

- Hadde det ikke vært en idé etter hvert å begynne med eldretreff i Hulen. Så kunne folk bli hentet i buss for eksempel den første fredagen i måneden. I diskoteket kunne vi vist «Hair» på storskjerm, kom det fra forfatterne Stig Holmås og Baste Grøhn, som formelig sprudlet av ideer i røykekøen utenfor inngangen. Det var tydelig at noen ønsket seg tilbake til gamle dager. For anledningen var Hulen pyntet med avisutklipp og historiske rekvisitter fra Dvergenes karriere. At man hadde tatt i bruk et Skandinavia-kart for å illustrere turneene var å ta heller sterkt i. Desto tettere var det mellom spillestedene på Bergenskartet. Nede ved baren var selvfølgelig den offisielle dvergemersjandisen til salgs. Både i form av plater, bøker og ikke minst den unike dvergekoppen i blå krystall med logo på siden. Mer diskret var omsetningen av Dvergenes butlegg, piratpressingen med innspillinger og versjoner som tidligere aldri var utgitt.

- Bare en hundrelapp. Finnes bare i 102 eksemplarer, kommer det lett hviskende fra Knut Fiskeseth, mens hans diskret trekker et eksemplar frem fra innerlommen.

Eli Soltvedt Hovland (47) var mest spent på om hun endelig skulle få anledning til å synge med Dvergene på scenen. Hun kunne nemlig skryte av å være den kvinnelige korstemmen på låten «Blomster» fra Dvergenes andre album.

- De sa de trengte en med sexy stemme med mye luft i, forteller hun. - Det hjalp ikke at jeg aldri hadde gjort noe slikt før, og var dødstrett etter å ha reist med tog fra Oslo om natten. - Du har jo gått på gitarkurs, sa produsenten.

Litt skuffet er Eli over aldri å ha fått kore med Dvergene på scenen. - Jeg spurte Helge en gang på spøk om grunnen var at jeg hadde for små pupper. Da skulle du ha sett en lett fornærmet dverg. Å tro at dverger i det hele tatt tenkte i slike mannssjåvinistiske og kommersielle baner, ler hun.

Det ble en lang og variert kveld. For Bergens rockemiljø, i hvert fall dem som har levd en stund, sier ikke nei til å hylle det mest urbergenske av alle band.

Her var Pompel-Piddi Fjeldstad med gamle og nye låter. Her var også verdens eneste De Musikalske Dvergene-cover band, en gjeng som hadde oversatt og fremførte materialet på hallingdals-dialekt. Stor begeistring vakte også El Regn med Dennis Reksten i spissen. - Dagens positive overraskelse, kom det fra et par fornøyde publikummere. - Vi satt og varmet opp på vorspiel med El Regn, og visste ikke engang at de skulle spille her i kveld.

Til slutt var det selvfølgelig De Musikalske Dvergene. Både med blåsere, nåværende og tidligere medlemmer og selvfølgelig Frode Alnes på Kinks-låtene. Og Frode Alnes ble utropt til æresmedlem av Dvergene - med fulle pensjonsrettigheter. «Eg har faen ikkje løst å gå hem. Men eg må», kommer det fra Dvergene da klokken har passert to om natten. Trøsten får være at det sikkert ikke blir 25 år til neste gang. For både De Musikalske Dvergene og Hulen vil bestå i overskuelig fremtid.