Marianne med mopeden
Hun er symbolet på vår tapte uskyld, selve målestokken for vår utilstrekkelighet. Time etter time, dag etter dag, uke etter uke har vi stirret ned livets støvete landeveg i håp om at hun skulle komme humpende rundt svingen på "min brors moped".
For det var hun som kjørte mopeden! Selvsagt var det det! Teknisk sett var det kan hende andre som holdt i styret og tråkket på pedalen, men drivkraften var Marianne; først og sist og opp i mente.
Den opprinnelige historien er for øvrig full av skjulte tegn og inkonsistenser: En Tempo Corvette hadde kick-start, men ikke pedaler! Hvilken pedal var det da sangens hovedperson tråkket på? Svaret - for å si det med en kjent og kjær pop-sanger - svever i vinden, men det er nærliggende å tro at det er Mariannes egen lille fotelank det er snakk om. At fortellingen går for seg om natten og under påvirkning av alkohol, og at jeg-personen krasjer i et tre fordi han ikke klarer å styre unne / hoppe av i svingen gjør historien enda mer tvetydig.
Men Marianne forblir mystisk, utilnærmelig og fjern. Noen sier hun gikk lei og flyttet til Spania, andre hevder hun giftet seg med Larsen, og atter andre påstår at hun stadig putrer gatelangs på mopeden sin.