Selv om vi prøver å være coole som softis og laidback som vindskjeive juletrær har også vi erfart at det blåser en kald vind gjennom musikkens korridorer. Mens konsumet av musikk er høyt som aldri før, går det fysiske salget brutalt på tryne.
Vi har ikke tjent stort på platene vi har laget. De har oftest gått i balanse, eller litt i pluss, og noen ganger litt i minus. Men når vi har gått i pluss har vi brukt pengene til å lage en ny plate. Ikke fordi vi trodde vi kom til å bli rike, men fordi vi synes det var gøy og fordi vi visste det var noen der ute som satte pris på det vi gjorde.
Denne litt naive og i bunn og grunn idealistiske modellen går ikke lenger! Det er som å kjøpe pølser for ti kroner stykke og selge dem på 17. mai for fem. Det er ikke bare dårlig butikk. Det er direkte dumt!
Vi har alltid visst at når noe har klaget over at platene våre ikke fantes i butikkene så kunne vi, med rimelig grad av trygghet, si «Sjekk med Apollon!». For vi visste at om de ikke hadde platen på lager så kunne de skaffe, og den som spurte var uansett garantert en hyggelig opplevelse i en helt spesiell butikk.
Hvis Apollon blåser over ende er det ingen steder i Bergen der små og smale artister (Og det kan være så mangt!) har mulighet til å få solgt produktene sine.
Når Apollon nå ber oss – og mange andre musikanter – om å trå til på «Apollon Aid» lørdag 24. mai så gjør vi selvsagt det!
Vi gjør det som payback og takk for hjelp, – støtte, – kunnskap, -innsikt, -teft, entusiasme og genuin kjærlighet til nær og levende rock ‘n roll!