Vi lider til tider av skrantende husk!
Vi har alltid vært litt bortreiste, men nå har hukommelsens høstmørke senket seg mer eller mindre permanent.
I går var f,eks Willy opptatt på annet hold, men det hadde vi andre glemt!
Vi møtte håpefullt opp på øving til tross for pissregn med høstløv og småfugler i kastene. Arne og Tom Harry kom attpåtil litt tidlig, noe de har for vane, slik at de kan bedrive modale skalaøvelser uten å plage andre enn hverandre. De hadde imidlertid glemt å åpne ytterdøren slik at Erling og Helge ble stående ute i styrtregnet der de hadde en litt anstrengt diskusjon om klimaspørsmål, dekkskift på bil og sykling for bidevind.
Da vi langt om lenge var fulltallige og kom i gang viste det seg at vi hadde glemt det meste av de vi hadde husket for en uke siden,. Da hadde vi flikket og filt på «Eg kjøper ikkje ringer» , «Eg og Johan» og «En dame i Odda», men alle de fiffige greiene vi hadde funnet på (men ikke notert hverken bak ørene eller andre steder) var tapt bak hukommelsens rullegardiner.
Og dermed var det på ‘an igjen med nye doser «Eg kjøper ikkje ringer» , «Eg og Johan», «En dame i Odda» og litt av «Et annet sted». Men ingen kom på at de ikke hadde husket hverken penn eller papir!
– Bortsett fra det var det faktisk en flott kveld!
Og forresten: kom gjerne med ønsker om låter vi skal putte på spillelisten. Men skriv det ned – ellers glemmer vi det bare!
La gå: spell ‘an igjen!