Mens vi venter på potetene

Lørdag spilte vi i Krokeidehallen.
Det var tre band på scenen i løpet av kvelden – og vi fikk være med.

Arrangøren var dessuten klar som blekk på at Kristin Bergsvik også måtte være med, og det var hun – på sang og congas. Det var med andre ord et utvidet og annerledes Dvergene som sto på scenen.

Krokeidehallen er en flerbrukshall, med harde vegger og høyt under taket. Den er ikke på noen måte egnet for rock ‘n roll, men de som styrte teknikken gjorde en flott jobb! Det hverken hylte eller pep, og bass og diskant klarte stort sett å holde seg sånn omtrent der de hører hjemme.

Og vi må bare si de:
Vi klarer ikke skjule vår begeistring!
Dette var et flott spleiselag for alle som sokner til Krokeide. Vi fikk gleden av å spille for en fullsatt sal(!) og et publikum som favnet tre generasjoner – minst! Vi spilte omtrent de samme sangene som vi spilte på Her Nilsen uken før, og det funket som en kule.
Det vet vi, for det kunne vi se!

Noen vi kanskje hevde at slike fester befinner seg på andre siden av det som er hipt, kult & knæsjt. Det er godt mulig, men det er i så fall et utmerket sted å være.
– VI trenger flere sånne fester!
– Og hvis noen trenger et band som også befinner seg hinsides rådende kleskoder og fjonge frisyrer er det bare å ringe!

Nå venter vi bare på den nye samleplaten.
Den er ferdig! Det vet vi!

La gå: spell ‘an igjen.