Dvergenes Arbeiderblogg

Vi klinker til

Fredag 9. juni klinker vi til!
Det er samme dag som Cecilia Brækhus klinker til på Koengen.
Vi klinker til litt senere på kvelden og litt lenger borti gaten!
Den fredagen synger vi sommeren inn sammen med Kristin Bergsvik!
Stedet er Madam Felle – og da må vi øve!

De som har fulgt oss litt over tid har sannsynligvis for lengst gjennomskuet at når vi snakker om «øving» snakker vi like mye om en ukentlig sosial «samling i bånn»!
Vi har etter hvert sagt farvel til både (skikkelig) kaffi og (uskikkelige) småkaker, men det går lett en times tid med til drøftelser av gamle filmer og for lengst glemte «one-hit-wonders» fra den tiden rocken ennå lå i kuvøse.

Men nå skal vi synge med Kristin Bergsvik og da har vi ikke tid til dull og dall! I stedet har vi hentet frem skriv og notater fra skuffer og skap, bare for å oppdage at nesten ingenting av det som står der stemmer overens med virkeligheten.
Kristin har heldigvis vært ute i vind og blest før.

Hun kan både dirigere kor og spille akkorder med kruseduller tall, og vi synes det er sånn stas at hun skal være med og spille med oss har vi har vi laget en pidestall der hun kan sitte og dirigere.

Og der sitter hun og synger og slår på tromme, og minner litt om en krysning av Snehvit, Maria von Trapp og Tante Sofie. Og vi flirer godlynt og faller inn i rollene som en lett mix av De Syv Dvergene, Kardemomme Byorkester og Kasper, Jesper og Jonathan.

La gå: spell a’n igjen!
Selv guder sloss forgjeves mot sinte gamle menn!

Publisert i Ditt og datt

Forsoningens vindpust

Erling øver luftbass
Det nytter å øve.
Det e’ helt sant og ikke nokke tull.

Vi vet jo det fra før, men noen ganger er det litt lett å glemme det som er positivt og bare grave seg ned i det som er dårlig.

Vi har trolig norgesrekord i hoderisting over uvesentlige variasjoner i takt og tempo. Vi kan omtale en litt sur streng eller en ufrivillig blåtone som en forbrytelse mot vitenskapen, menneskeheten, skaperverket og hele universet slik vi kjenner det, og true med standrett og inndragning av pudding og rød saus for de mest bagatellmessige unoter.

I slike stunder nytter det lite med unnskyldninger eller løfter om fremtidig forbedring. Da forventer vi (uten å si det høyt selvfølgelig) botsgang – eller helst: kryping – hele veien fra Minde til Memphis med kontinuerlig avsynging av «A Fool Such as I» og «Love Me Tender».

Vi har tidvis hatt en øvingsdisiplin selv Frank Zappa ville synes var litt drøy!
Men i går kom et forsoningens vindpust inn gjennom lufteluken og vi glemte helt å rynke på nesene. – Vi glemte til og ned å knyte skoene. I et anfall av dårlig tid og glede over at påsken hadde kommet og gått satte vi oss ned og spilte gjennom en røys med sanger.

Kanskje hadde vi rusk i ørene.
Kanskje var pulverkaffe gått så mye ut på dato at den var i ferd ned å bli til noe skiløpere må ligge langt unna, eller kanskje ble vi grepet av respekt og beundring over Tom Harrys ekvilibristiske ferdigheter på sin nyanskaffede melodika.

Ikke vet vi, så vi lar det henge og sier Inger Jacobsen:
«Vinden gir svar,
Ja vinden kan gi svar.
På alle de spørsmål du har.»

La gå: spell a’n igjen.
Det hender at det blåser mildt
rundt sinte gamle menn.

Publisert i Ditt og datt

Birger Karlsen

Noen sanger går det ikke an å spille høyt!

Smeller vi til for mye går de opp i limingen og detter fra hverandre uansett hvor mye futt og feeling vi prøver å legge inn mellom linjene.

Birger Karlsen er en sånn sang!

Vi har hatt den på blokken mange ganger i ulike varianter, men den har sklidd ut igjen. Melodien er både konkret og jordnær med klanger og referanser fra The Band – og en bråte andre som er kommet til senere. Det er musikk med hard hud i håndflatene og skit under neglene.

Utfordringen ligger i teksten:
«Birger Karlsen er navnet
eg har drevet med litt av hvert
Det som har tatt tiden og gitt meg lønn
e kun en liten del av alt eg har lært..»

Stillheten etter ett liv i arbeid er kanskje ikke utpreget Party-Music, men flere av oss befinner oss omtrent der, og kanskje er vi i overkant følsomme for hvordan fortellingen kan fortelles.

Tom Harry sa det i går etter at vi hadde holdt på i dempet lampelys i mer enn en time: «Denne sangen er så lavmælt at det ikke er plass til pynt og krimskrams!» Da hadde vi strippet og strippet så lenge og så mye at vi lett kunne sklidd inn som syngefjes i et hvilket som helst snakkeshow på sen kveldstid.

Men Birger Karlsen skal på plass. Selvfølgelig skal han det!
– Det skulle bare mangle!

La gå: spell a’n igjen.
Du må reise deg på bussen for sinte gamle menn.

Publisert i Ditt og datt