Lørdag var en av de dagene som gjør fortellingen om Syndfloden konkret og begripelig!
Det buldret og braket hele dagen.
Internett kubbet ut og oppe i skyene flakset refsende engler og småfeite kjeruber rundt med bøtter og brannslanger som de øste ut over øyene vest i havet.
Vannet plasket, øset og flommet ned- og inn i kjellere og ut over marker og myrer. De frittgående sauene sluttet å gå, og tok i stedet oppstilling under busker og inne i busskur der det med sindig mine betraktet fryktsomme bilister som manøvrerte på våte dekk langsetter vannvegene som buktet seg som elver rundt i landskapet.
Gamle menn sto melankolske bak tyllgardiner og potteplanter og sang stille:
«Eg hadde ein gong ein båt
med segl og med mast og kjøl
men det var i gamal tid
i så gamal tid. . .»
I dette apokalyptiske landskapet dro vi til spillejobb i Smia Pub på Dale!
Heldigvis stoppet regnet da det led litt på, og vi hadde en flott kveld. Vi beklager at vi denne gangen ikke evnet å etterkomme ønskene fra de unge damene om å spille «Tore Tang» og «Dar kjem dampen», men kanskje neste gang! (Skjønt vi tviler på det!)
Vi letter galant på sydvestene sier «Takk for oss!» både til publikum og til personale på Smia! Vi har vært der mange ganger før og kommer gjerne igjen.
Neste gang vi står på scenen blir lørdag 8. nov på Herr Nilsen i Oslo.
La gå spæll ‘an igjen.