Birger Karlsen

Fra «Tunge steiner»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)

Birger Karlsen e’ navnet,
eg har drevet med litt av hvert.
Det så har tatt tiden og gitt meg lønn
e kun en liten del av alt eg har lært.
Eg har alltid likt å jobbe, men ting tar slutt
så eg ga nøkkelkortet fra meg og stemplet ut.
Eg e’ en nøktern fyr, men det var litt rart
då eg sto der med de andre og sa»Ha det»
– og «eg ser dokker snart»!

Lukk døren
demp lyset
hiv på mer ved!
Det e’ ovnen som bestemmer
kor godt det brenner,
men ikkje tenk på det!

Eg hadde gledet meg te tomme dager
med tid te alt eg skulle ha gjort.
Eg gikk og la meg sånn så vanlig
og sto opp når eg pleide
og først gikk tiden jævlig fort.
Etter knapt en uke var kjelleren tom,
eg ryddet skap og hyller i hvert eneste rom.
Te våren skal eg male og te høsten skal eg slå.
Eg gjør ka så helst for å få tiden te å gå.

Lukk døren….

Eg hadde drømt om mer luft i livet,
men det kan’kje være sånn det var ment.
Eg burde holdt kjeft, men eg e’ nødt te å si det,
for det føles ikkje helt fortjent.
Madammen jobber ennå og har ting å fortelle,
mens eg for min del har lite å melde.
Eg går stille i dørene og tidlig te sengs
og eg vet ikkje lenger om eg trengs.

Birger Karlsen e navnet
eg har sagt det eg ville si.
Eg e ennå med på lasset og eg hever glasset,
i morgen har eg tenkt å ta fri.
Eg skal drikke min kaffe mens radioen skråler.
Eg skal tasse gjennom huset mitt på slitte såler.
Eg skal hente inn avisen og se ka så står.
Eg skal gjøre det samme i dag så eg gjorde i går!

Lukk døren….

Birger Karlsen e’ navnet,
eg har drevet med litt av hvert.