Faen ikkje løst te gå hem

Fra: «En klase bananer og en enkel seng»
Tekst: H. Grønhaug
Melodi: H. Grønhaug

Drit i ka eg heter,
Eg bor her i by’n
Eg ha’kje nokke imot å gjøre det!
Hvis du ikkje går trøtt
Av at det regner støtt
E’ det nokså mykje så kan skje.
Min mor e’ fra Landås
Min søster på tjukken
Min far var på B.M.V..
Sjøl tar eg det med ro
Og ser kor det går.
Det e’ bedre plass her
Enn der så sengen min står.

Eg har faen ikkje løst te gå hem!
Eg kan se at bussen kommer
Og eg snur meg igjen!
Eg har faen ikkje løst te gå hem!
Men eg må!

Tom i magen kom eg inn på Facil
Eg tenkte;»Eg får se ka de har!»
Eg eide ikkje et øre så eg snudde i døren.
Eg går utifra de trodde eg var rar.
Eg ha’kje mange venner
Og de som eg kjenner
Har gjømt seg når eg trenger de mest!
Blakk og sulten
Gikk eg rundt
Eg så bokser med mat
I ruten te Sundt!

Men eg har faen ikkje løst te gå hem!
Eg kan se at bussen kommer
Og eg snur meg igjen!
Eg har faen ikkje løst te gå hem!
Men eg må!

Eg prøvde igjen på Captain’s Cabin
Spurte en skreppe:»Har du bruk for en venn?»
«Eg seg du e’ ferdig med kyllingen din.
Eg kan godt ete det så e’ igjen!»
Det gikk som det gikk
Hun ga meg et blikk
Og eg spurte ikkje en gang te’.
Men eg sa te meg sjøl
At dette e’ tull
Og gikk fire ganger
Forbi Ole Bull

Eg har faen ikkje løst te gå hem!
Eg kan se at bussen kommer
Og eg snur meg igjen!
Eg har faen ikkje løst te gå hem!
Men eg må!