Kråkeskrik og vatten

Fra «Tunge steiner»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)

Eg siger stille igjennom Marken.
Eg går fra dør te dør.
Eg e’ våt på beina,
eg har gått her før.
Eg kjenner alt som kryper
i hvert smitt og smau.
Og de eg møter løper
for eg e dau.

Eg har gått her lenge,
eg kjenner alle trinn,
og alle stengte dører,
eg slipper ikkje inn.
Eg e’ en plagsom fremmed,
en uvelkommen gjest,
som ingen låner tannkost te’
og byr inn på fest.

En kveld med kråkeskrik og vatten
tok du sjelen min i pant.
Du blomstret bare om natten!
Solen sto opp,
då du forsvant.

Eg henger fast i vegger
og i hvert trappetrinn.
Eg prøver alle dører,
eg slipper ikkje inn.
Eg svever stille gjennom Marken.
Eg ser hvert smitt og smau.
Og de eg møter løper
for eg e’ dau..
De eg møter løper
for eg e’ dau!