Ikke fordi vi føler at vi må, men fordi vi har lyst. Vi er tradisjonelle i hodene og konvensjonelle i klærne, og synes det er på sin plass med litt kos nå midt på vinteren. Det er jo ikke store greiene, bare litt granbar og en kakemann, men det gjør susen. – Synes vi!
Det vil si: Granbar er det jo ikke, for Arne er så opp i alle snyteskaft allergisk mot alt mulig så vi må nøye oss med en plastkvist fra Biltema, men i dårlig lys er det bort i mot like mye stemning i plast som det er i edelgran.
Vi pleide å pynte med en liten sau også, men da tok Tom Harry rollen som vaklevoren ateist med vegansympatier og holdt et flammende innlegg om løven og lammet og bruk og misbruk av dyr i sin alminnelighet. Han tok sånn i at vi ble enige om å droppe både lammet og marsipangrisen vi noen ganger koser oss med til kaffen.
Kakemannen har vi også droppet etter påtrykk fra Erling, som engasjerer seg kraftig i kampen mot bruk av mel og annet pulver i matvarer. «Vi eter jo ikke støv og drit resten av året, så hvorfor skal vi gjøre det i Julen?» er hans mantra.
Willy kvitterte med å sette til livs fire smultringer og en nissekone fra kakeboksen som har stått under bordet siden desember i fjor.
I et forsøk på å finne et kompromiss fant vi til slutt frem den Gode Gamle Nissen som i et anfall av sentimentalitet fikk navnet Elvis en gang for lenge, lenge siden.
– Alle liker jo Elvis, så han får stå i fred på bordet – så lenge det varer!
Vi snakkes på Madam Felle!
La gå: Spæll ‘an igjen!