Vi har nå startet på vårt 35. år som band(!) og i går kveld dykket vi håpefullt ned i det som med litt flaks og pågangsmot skal bli vår neste plate.
Det er fristende å si at alle hadde brukt julen til å øve jevnt og trutt og tappert, og at de første sangene dermed gled på plass like glatt og elegant som ål i kloakken.
Men det gjorde de ikke!
I hver fall ikke sånn med en gang.
De strittet litt i mot som tenåringer på handletur. Til tross for omfattende forarbeid med demotaper, teksthefter og akkordskjema fikk hver og en av oss plutselige anfall av hukommelsestap, sløvsinn, fingerfeil, depresjon, senehinnebetennelse, luft i magen, hold og afasi.
Det var i tillegg nesten mer enn en uke siden vi sist hadde sett hver andre og alle var følgelig taletrengte og proppfulle av små og store anekdoter og sladder av det slaget som knapt fortjener blafring i hverken trommehinner eller stemmebånd.
Men da vi omsider fikk satt bom for alle blindveier, og alle avsporinger var kommet på skinner igjen, gikk det forbausende bra! Vi hakket oss igjennom tre sanger med frimodighet og gråsprengt entusiasme. Vi fikk faktisk gjort omtrent alt det vi skulle og ble ferdig med rimelig margin før stengetid på Rema, Rimi og Joker.
2015 blir et bra år!
La gå; spæll ‘an igjen!