Ankelbukser

Nok en gang har noe gått oss hus forbi!
Nok en gang har en lysende mulighet glidd glatt ut mellom fingrene våre som en glassmanet på en solvarm sommerdag, og latt oss sitte igjen med blikket i gulvet uten krefter eller tiltak til selv de enkleste gjøremål.

Fadesen begynte for en tid siden da Willy lot falle en kommentar om at han hadde tenkt å ryddet i boden.

Vi var, naturlig nok både interesserte og ikke så lite imponert! Å rydde i boden før det var på tide å skru klokken over til sommertid var både friskt og freidig.

Allerede på neste samling kunne Erling fortelle at han for sin del hadde gjort dypdykk i skuffer og skap og kastet flere par slitte benklær som, etter adskillig og omhyggelig vask, nå bare lå der og tok opp plass.

Vi andre ristet på hodene og sa: «Okk og stønn!», «Huff og huff! og «Nei og nei!»

Ryddemanien grep rundt seg!
Det viste seg at alle som en hadde plast, papp og trikotasje liggende og slenge rundt om kring. Poser med klær og sko gikk til Fretex! Billass med boss gikk til Bir! Alle hadde benklær som hadde ligget lenge og krympet i skapet, og som nå hang og slang høyt opp på leggene. Vi skrotet så det var en fryd og trodde vi gjorde en innsats for både miljøet og menneskeheten!

Inntil i går!
Da kom Tom Harry, som er klesfyrsten i bandet, anstigende i sommersko med et par benklær som flagrer freidig rundt skinnleggen et godt stykke nedenfor knærne! Tom Harry kan til tide være litt distre, særlig når han spekulerer på kunstneriske ting, og hadde ikke fått med seg den vekkelsesvinden som blåste frimodig rundt resten av bandet.

«Dette er ankelbukser!» sa han overbærende. «Det er «Heit Kåtyr» og populært blant intellektuelle i Sør-Frankrike! Vi er kanskje ikke så veldig intellektuelle, men likevel..! Kanskje vi alle burde skaffe oss bukser av dette slaget!»

Vi stirret vi vantro på de korte buksene og kikket betuttet på våre lange bukseben, joggesko og crokser. Vannkokeren gulpet ensomt i kroken. Ingen orker så mye som tanken på en halv kopp pulverkaffe! – Så gikk vi hver til vårt..

La gå, spell a’n igjen.
Det er innsydd press i stillongsen til sinte gamle menn.