Noen sanger går det ikke an å spille høyt!
Smeller vi til for mye går de opp i limingen og detter fra hverandre uansett hvor mye futt og feeling vi prøver å legge inn mellom linjene.
Birger Karlsen er en sånn sang!
Vi har hatt den på blokken mange ganger i ulike varianter, men den har sklidd ut igjen. Melodien er både konkret og jordnær med klanger og referanser fra The Band – og en bråte andre som er kommet til senere. Det er musikk med hard hud i håndflatene og skit under neglene.
Utfordringen ligger i teksten:
«Birger Karlsen er navnet
eg har drevet med litt av hvert
Det som har tatt tiden og gitt meg lønn
e kun en liten del av alt eg har lært..»
Stillheten etter ett liv i arbeid er kanskje ikke utpreget Party-Music, men flere av oss befinner oss omtrent der, og kanskje er vi i overkant følsomme for hvordan fortellingen kan fortelles.
Tom Harry sa det i går etter at vi hadde holdt på i dempet lampelys i mer enn en time: «Denne sangen er så lavmælt at det ikke er plass til pynt og krimskrams!» Da hadde vi strippet og strippet så lenge og så mye at vi lett kunne sklidd inn som syngefjes i et hvilket som helst snakkeshow på sen kveldstid.
Men Birger Karlsen skal på plass. Selvfølgelig skal han det!
– Det skulle bare mangle!
La gå: spell a’n igjen.
Du må reise deg på bussen for sinte gamle menn.