Fra «Tunge steiner»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Constance var i tjeneste
hos ingeniøren Blom
Der fikk hun speil og vaskefat
og seng og eget rom
Hun reiste inn fra Strandebarm
så fort hun kunne dra.
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen,
te der – hun kom i fra.
Herr Blom var rund og jovial,
en trivelig figur,
som gjerne gikk i selskap
med stokk og lommeur.
Constance var gudfryktig,
hun lå på kne og ba
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen,
te der – hun kom i fra..
Constance låste døren sin
når dagen var på hell
Hun leste dikt og salmevers
hver bidige kveld.
En regntung aften banket det,
Constance svarte: «Ja?»
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen,
te der – hun kom i fra..
Det ristet hardt i klinken
som om huset sto i brann.
Constance ble forskrekket
då hun så en dyster mann.
Herr Blom sa: «Unge frøken,
du har nokke eg ve ha»
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen
Hun ville gjerne hem igjen,
te der – hun kom i fra..
Constance å Constance
med tiden ble du glemt.
Du hviler i en vegg et sted
bak mørtel og sement.
Herr Blom e blitt te blomster,
ingen vet kor du ble av.
Du kom deg aldri hem igjen
Du kom deg aldri hem igjen
Du kom deg aldri hem igjen,
te der – du kom i fra.