Vi måtte gjøre en vri.

Under vår storslåtte opptreden i bakgården under Apollon Aid lørdag måtte vi gjøre en vri!

Det hadde seg nemlig sånn at (vår på alle måter eminente bassist) Erling hadde satt av formiddagen til å luke i hagen i påvente av familiært storinnrykk, og ettermiddagen til å oppfylle sine vertsforpliktelser under til det samme familiære innrykket.

Han hadde dermed dagen fullt belagt med lukebøtte, RoundUp, hagesaks – og et gjenstridig partytelt lånt for anledningen av en kjenning av Arne som hadde kjøpt det på Biltema, men aldri klart å sette det opp.

Vi var dermed bassløse under vårt bidrag til Apollons overlevelse!
Men vi tenkte «Pyttsann og drit i det! The Doors klarte seg fint uten bass. Dessuten er Willy bare omtrent bra i beinet og Tom Harry har to hender, så det får holde.»

Og det gjorde det!

Vi ga til beste et knippe gamle sanger i sekulær gospellstil, med underlig piano i bånn og rusk i halsen sang på toppen. Om vårt beskjedne bidrag var tilstrekkelig til å snu tidens vinder og redde Byens Beste Platebutikk, vet ikke vi, men vi var jo ikke de eneste bidro sist lørdag.

Nå hiver vi oss på årene og ser fremover. Først til Norheimsund, der vi skal spille 13. juni – og så til Glesnes og Periferifestivalen i august.

La gå: spæll ‘an igjen!!