Påsken er en stille tid!
Det er en stille tid etter påske også.
Og særlig for oss!
Det har seg nemlig slik at vår eminente, entusiastiske og stort sett oppgående trommeslager har tatt time-out for å fikse beinet.
For alle oss andre ville det ikke spilt noen rolle om et bein eller to sviktet. Erling spiller f.eks. like godt om han sitter eller står, og selv om han har urovekkende lange tær har det aldri vært aktuelt å bruke dem til å spille bass med.
Tom Harry, som alltid er både kreativ og løsningsorientert, foreslo at vi, for å hjelpe i healing prosessen, kunne danne trommesirkel og jobbe kollektivt med polyrytmiske strukturer og flerstemt sang. Arne, som praktisk og løsningsorientert, grov frem den siste kartongen med DMD-krus sammen med en pakke Luxus-te han hadde hatt stående i kjøkkenskapet i et par år.
Denne siste kartongen var imidlertid blitt flyttet rundt så mange ganger at hankene ramlet av, enten fordi samtlige krus hadde utviklet fremskreden materialtretthet, eller ble spontant fornærmet da de ble utsatt for annet enn pulver-kaffi.
Så mens Willy sitter omtrent som Kaptein Vom med beinet på en skammel og nesen i et herremagasin, sitter vi andre musestille med hver vår hankeløse kopp og venter på at han skal komme tilbake.