I dårlig lys

Vi tar oss best ut i dårlig lys.
Det høres kanskje litt toskete ut, men det er helt sant!

Vi har hørt på radio at det er vanvittig manko på bussjåfører. Det har vi sagt lenge, og for å peke nese til de som ikke har skjønt dette startet vi gårsdagens øvingen med «(Kor faen blir det av) Bussen». .

Det var ikke lurt!
Erling falt i staver da han oppdaget speilbildet sitt på veggen midt imot. Helge begynte å se på fingrene når han spilte og glemte gang på gang å synge inn i mikrofonen. Willy begynte å le, og det er ikke tilrådelig når du skal holde takten med både armer og bein.

Arne viste ansvar og følte han måtte spille bastant rytmegitar i stedet for å krydre melodien med sine karakteristiske plink-plonk.

Den eneste som forble uberørt var Tom Harry. Han hadde forlagt brillene sine og spilte feiende flott uansett vær og føre.

De ble etter hvert tilløp til munnbruk, så for å dempe gemyttene ble lyste slukket. – Og da ble alt bra igjen – nesten!
På siste forsøk spilte også Erling uten briller – og da var det bort imot helt perfekt!

Vi snakkes i mørket på Madam Felle til helgen!

La gå: spell a’n igjen!
De e’kkje god i lampelys
de sinte gamle menn!