Meldingen nådde oss lørdag formiddag, men vi har ennå ikke klart å ta den riktig inn over oss.
Kassa startet som trommeslager i De Musikalske Dvergene på tampen av innspillingen av vår første LP-plate «En klase bananer og en enkel seng». Det meste av trommene var da alt kommet på plass, men han slo alle overgangene, og da vi andre satt i kontrollrommet i Sigma studio og hørte hvordan han strødde ut det ene humoristisk takraset etter det andre skjønte vi at vi hadde fått et løft vi ikke hadde forestilt oss.
Det er ikke alle som kan legge både oppfinnsomhet og humor i lyden av en skarptromme, men Kassa’en kunne det. Og ikke bare i én tromme, men i hele trommesettet, og i rommet, og i alle rundt seg. Plutselig fikk vi en mengde, dyktige hjelpere som satte oss i stand til å gjennomføre ting vi ellers ikke ville ha vært i nærheten av, de fleste fra ungdomsklubben på Kronstad som han var leder for.
Kassa satte sitt umiskjennelige stempel på platene ”Dvergenes 2”, ”Arbeid for trygd”, ”Uten store ord” og ”Veldig respektable menn”, der han også var bandets lange og kreative finger i den endelige miksen.
Men bak denne listen med plateinnspillinger ligger hundrevis av spillejobber og et ubegripelig antall timer i øvingslokalet.
Og det er i de sammenhengene vi vil huske Kassa’en.
Det var der vi fant ut av ting.
Det var der vi jobbet sammen.
Det var der vi gjensidig formet hverandre slik at vi fungerte som et band.
For tre av oss var Kassa en venn og kollega i Dvergene.
Willy kjente Kassa fra lenge før Dvergene i det hele tatt var påtenkt, mens den som nok kjente ham lengst og best var Tom Harry som spilte sammen men Kassa alt i Neither Nor.
Nå sitter vi stille i det samme øvingsrommet som vi alltid har brukt, mens vi sender tankene til Lisbeth og Katinka og resten av familien.
Fra nåværende og tidligere medlemmer i
De Musikalske Dvergene.