Det hender vi blir snurt og fornærmet og kjekler om uvesentlige ting.
Det kan f.eks være at vi kommer i klabeit om et ord eller en tone er rett eller feil, eller vi får anfall av galopperende kortidsminnesvikt. Akkurat det er stengt tatt ikke uvanlig for herrer i våre årskull, men kan være usigelig irriterende siden det da stort sett en eller flere som har rett, og minst en som tar feil!
Det kan fort bli mye prestisje knyttet til om det var «den ene» eller «den andre» som sa «ditt» eller «datt» til «han» eller «henne» i «den» eller «den» franske filmen fra en fjern fortid!
Vi har også våre faste poster!
– Willy stønner ofte tungt og dramatisk i begynnelsen av hver øving når han ommøblerer trommene fra venstre til høyre.
– Erling får mye kjeft for bassen sin, som mange mener er for høy. Selv mener han bassen er for lav, og siden han står like ved forsterkeren og har råderett over både bass, diskant og volum har det liten praktisk betydning hva resten måtte mene.
– Arne ser det tidvis som sin oppgave å sørge for at alle holder takten, og det kan da lett bli rolleforvirring mellom han og Willy, som betrakter takt og tempo som sitt domene.
– Tom Harry er, på sitt milde vis, åpen for det meste og vandrer utvungent rundt i ulike musikalske landskap, noe som tidvis skaper forvirring rundt tolkningen av den musikalske fasiten som strengt tatt ikke eksisterer.
– Og vokalisten vifter støtt og stadig med papirer og notater han knapt skjønner selv, men som han like fullt hevder har en gyldighet på linje med steintavlene Moses slepte med seg fra toppen av Sinaifjellet bare for å oppdage at resten av bandet danset rundt og laget musikk etter egne hoder!
Vi har våre faste surkekroker og klagemurer, men på ubegripelig vis pleier alt å ramle på plass nå det skal.
På lørdag fyrer vi opp alt vi har på Grevehagen Mikrofestival.
Vi spiller kl 17:00 – og det er møteplikt.
La gå: spell a’n igjen!
De Musikalske Dvergene – 35 år med steintavler i lommene.