Etter en fantastisk fredag på Nesttun, og en eventyrlig lørdag på Fedje hadde vi mest lyst til å drøye søndagen en uke til -mist.
Men det går jo ikke!
Mandagen kommer enten vi vil det eller ikke, og i går kveld var vi tilbake på øving i kanalvegen.
Vi liker alt som er fast og forutsigbart:
På St. Hansaften skal det være pølser og bål!
På Julaften skal det være nisseslips og pinnekjøtt!
På mandager skal vi øve!
Vi har holdt til i det samme rommet helt siden før «En klase bananer & en enkel seng» kom ut, og har drevet på med øving i dette rommet mandag etter mandag helt siden da. Noen ganger sklir vi igjennom mandagskvelden som overmodne bananer på rundstykker med smør og bringebærsyltetøy, andre kvelder er tørre og trøstesløse som klibrød med magerost.
Men mandagen er et gløtt av sol uansett vær, og i går var intet unntak! Vi ristet liv i fire låter vi ikke har hatt på listen på en god stund. Og de skal inn igjen – alle som en – neste gang vi står på scenen!
Nå er det tirsdag, regnet bøtter ned og vi stuper ubønnhørlig inn i hverdagen igjen.
Men om tre uker skal vi spille på Madam Felle, og DET gleder vi oss til. Ja det gjør vi pinadø!!
La gå: spell a’n igjen!
Det hender du får lakenskrekk av sinte gamle menn!