Det går av og til rykter om at vi har en hang til skillingsboller!
Det er ikke rett!
Det vil si: Det var rett en gang, men etter at Arne dro på tur med Sølvsneglen til Rügen for å nyte været langs kysten av Østersjøen og samtidig få fikset forgasseren ved det lokale verkstedet for antikvariske busser, ble det slutt på skillingsboller både på øving og i studio.
I Rügen fikk han smaken på godt tysk bakverk, både brødmat og boller. Dette anbefalte han videre til personer i nær slekt, men selv om han la spesielt vekt på det sunne og gode grovbrødet, gikk dette hus forbi.
Deler av familien har nemlig en hang til klissete kaker og søtsaker som ikke på noen måte bifalles av hverken dagspressen eller helsevesenet forøvrig. Dette, kombinert med et voksende lager av villbringebær i fryseboksen, førte til periodisk storproduksjon av smultkokte boller med syltetøy i midten og overstrødd med sukker.
Berget av boller ble etterhvert så digert at Arne ble nødt til å ta med seg poser med boller på øving.
Dette ble møtt med protester fra flere i bandet, som henviste til høy alder, rusk i stoffskiftet og andre farer. Men når øvingen kom i gang og følelsene og engasjementet flammet opp, forsvant bollene (som for anledningen var lunket i mikro’en) uten å legge etter seg annet enn flekker av syltetøy og et tynt lag med sukker.
Flere av bolleposene har også en funnet vegen inn i studio. Det er trolig en del av forklaringen på de sukkersøte korstemmene som er i ferd med å snike seg inn både her og der. Det beste ville være at vi gikk over på knekkebrød og kaldt vatten, men det blir jo ikke det samme!
God og sjokoladerik Påske!
La gå; spæll ‘an igjen!
De Musikalske Dvergene – 35 år med skillingsboller i baklommene.