De som har sett «Snehvit og de syv dvergene» husker sikkert scenen der dvergene kommer trallende over stokk og stein etter en lang og stri tørn i gruvene, mens de synger «Hei hå! Hei hå!» så flerstemt og flott at selv en tonedøv pessimist ikke kan unngå å bli både rørt og beveget.
Gårsdagens øving forholdt seg noe annerledes!
Arne fremførte et varmt forsvar for sin egen teori om spontane kor fri for formalistiske stengsler og bånd.
Erling understreket viktigheten av å varme opp stemmen, helst et par dager før den skal brukes, noe han dessverre ikke hadde fått tid til å gjøre i går.
Tom Harry kom med jakkelommen full av nyskrevne arrangementer som uheldigvis gikk i andre toneleier enn de vi hadde brukt i studio.
Willy var den eneste som hadde det lett!
Han skulle bare bruke ørene.
Dessverre hadde han fått flatt batteri i e-sigaretten sin og gikk derfor over til tørre Winner-tipper, noe som trigget kraftige hostekuler hos Helge som dermed fikk problemer med å treffe tonen.
Kvelden sluttet med at gruppens plagede pressetalsperson fikk utlevert et fillete eksemplar av NAFs vegbok før han ble slått i hodet med en sko og symbolsk dasket rundt ørene med en skrei. Dette som straff for at han hadde plassert Odda i feil fylke.
Til tross for at dette bare er småtterier i forhold til det kolonimaktene i sin tid foretok seg i Afrika, går det hardnakkede rykter om at denne flyttingen av fylkesgrensen har ført til et glødende engasjement på begge sider av Sørfjorden med tilhørende oppfordring om å møte fulltallig opp på konserten neste lørdag.
Og det har vi selvfølgelig ingenting i mot!
Vi snakkes på Iris Scene!
La gå; spæll ‘an igjen.
De Musikalske Dvergene – 35 år med nuggen i geografi!