Vi er dårlige på sutring!
Vi får det jo til hvis vi vil, men vi er sørgelig tradisjonelle. Hvis vi først klager på noe, og det er sjelden, er det noe Gud og hvermann har mulket over i evigheter.
Men i går hadde vi – for en gangs skyld – noe skikkelig å klage over: Været!
For første gang i vår lange karriere var det flere som kom på øving i sandaler, med og uten sokker. Willy var lett rosa på leggene, mens vi andre behendig hadde klart å unngå for mye direkte sollys. Alle hadde hatt digre planer om ting som skulle klippes, males eller repareres, og alle hadde sitt å si om ting de ikke hadde orket å gjøre i løpet av dagen.
Været hadde satt en stopper for alt!
Alle hadde tilbrakt store deler av dagen i skyggen!
Alle hadde tenkt på å forberede seg før øving, men ingen hadde fått gjort det døyt!
Ulempen med å klage på sol og sommer er at det ikke er så mye å si.
Når ordene «solstikk», «svette», «dauslapp» og «høysnue» er brukt et par tre ganger er det i grunnen ikke mere å si.
Og forresten:
Neste fredag – 8. juni – skal vi spille under Pride Park 2018 på Festplassen!
Og DET er i hvert fall ingen ting å klage over!
La gå: spell ‘an igjen
Det er vanskelig å sutre
Med sinte gamle menn