Stord er en vakker øy!
Og det vakreste av alt er at du må reise med ferge for å komme deg dit.
For noen år siden gikk det ferger både her og der, og da var det mer enn vanlig å støte på andre band i køene på kaiene. Da sto vi på kaiene og skrøt og drøste vi om løst og fast mens vi kikket lengtende ut fjorden for å se om fergen var på veg.
Vi pleide å dele fergeturene inn i en-, to- eller tre koppers turer, alt etter hvor mye kaffi det var mulig å bøtte innpå mellom avgang og ankomst. En to koppers tur var ensbetydende med mulighet for en hot-dog eller en nystekt svele i tillegg til bøtten med besvart fergekaffi servert fra en kanne som sikkert hadde stått og lunket helt siden forrige gang kapteinen vasket beina.
Du får både pølsemat og sveler på fergen mellom Halhjem og Sandvikvåg og vi kunne selvsagt (og burde sikkert) satt oss til som stivbeinte surpumper og påpekt at hot-dog skal – etter gammalt – bestå av en dynelunken pølse av ubestemmelig beskaffenhet servert i en ørkenentørr bolle på en madrass av rå løk, og ikke som nå: en raus kjøttpølse med bacon rundt magen, eller en smakfull og grov en tilsatt eksotisk krydder og anrettet i et lunt – lyst eller grovt – pølsebrød med mulighet for ulike typer garnityr inklusiv reker og majones.
Vi burde sikkert også reist tvil om hvor ferske dagens sveler er!
De kjennes daue og kalde der de ligger på «Lit de parade» i hver sin pose med plastvidu, og ikke som før, klasket sammen på direkten av en kompetent sveledame og servert, varme og duftende og brettet på midten, med nostalgisk sukker som smeltet på en måte som nesten kunne se litt uanstendig ut til lyden av motordunk og fordums populærmusikk.
Vi kunne – og burde sikkert – ha sittet og sutret over samtidens forflatning og tingenes bedrøvelige tilstand, men det gjør vi ikke!
Vi slurpet i oss vår fergekaffi og gumlet sveler både frem og tilbake, og håper inderlig det ikke blir siste gangen vi spiller rett frem rock’n roll på Osvald Pub.
Om to uker skal vi til Ask. Der har vi aldri spilt før så det blir spennende!
Gleder oss?
Å ja da!
La gå: spell a’n igjen!
Det e’ syltetøy i matpakken te’ sinte gamle menn!