Ærlig svette

Fra «Uten store ord»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)

Ved et stille bord inne ved veggen,
satt eg og Johannes og Sigurd med sleggen.
Vi var trøtte og slitne,
vi var gode og mette.
Rundt oss hang lukten utav
ærlig svette

Vi satt en times tid i ro og fred,
så kom det en dame og slo seg ned.
Hun var dryg over bringen
og stram i korsettet.
Hun merket ikkje lukten utav
ærlig svette

Eg sa: ”Skjønne frøken, kor kan vi gå?
Og tror du vi kan snakke sammen etterpå?”
Hun rynket på nesen, sikkert med rette.
Eg tror hun merket lukten utav
ærlig svette

Hun rotet gjennom vesken etter pudder og spray,
sa: “Takk for meg!” og ”Ha det!”
før hun dro sin vei.
Eg tror nok hun var en utav
de mer kokette,
de tåler ikkje lukten utav
ærlig svette

Vi fikk sitte i fred der inne med veggen,
eg og Johannes og Sigurd med sleggen.
Det var kort vei til baren
og til toalettet,
der ingen merket lukten utav
ærlig svette