Fra: «Om poteter får du snakke med min far»
Tekst: H. Grønhaug
Melodi: H. Grønhaug
Hun hadde leilighet på loftet
med kjøleskap og egen telefon.
I gangen hang det bilder av katter
I stuen sto en gammel grammofon.
Hun hadde henna i håret og splitt i kjolen,
eg fikk rusk i halsen der eg satt på stolen.
Hun lokket med te, hun kunne like gjerne lokket med sitron.
Hun sa – Eg e’ ikke sprø
eller full, eller dum, eller gal.
Men ve’ du ha det inn med skjeier
kan vi si eg har gebursdag i dag.
Gje’ meg breie veier med doserte svinger,
vi kan ri gjennom natten på flaggermusvinger.
Sett deg på stolen. Sett deg og ta skoene av !
Bak luken i taket lå Melkeveien rolig og klar
Hun ga meg et smil som luktet drops og karameller,
og sa: Gje’ meg det beste du har.
Vi hadde ingen koder
ingen hemmelige tegn.
Ingen lik i lasen
Det gikk over stokk og stein
Vi stakk vel ting under stolen,
men de dunstet vekk som dugg for solen.
Stjernene randt mot ruten som elektrisk regn.
Bak luken i taket lå Melkeveien rolig og klar
Hun ga meg et smil som luktet drops og karameller,
og sa: Gje’ meg det beste du har.
Vi lovet ikkje evig troskap
eller evige bånd.
Evigheten blir for diger,
når du ser det sånn.
Vi feirer når vi kan,
det e’ det så teller,
vi har stadig gebursdag på forskjellige kvelder.
Vi feirer når vi kan,
det e’ det så teller,
vi har stadig gebursdag på forskjellige kvelder.