Tekst / mel: Helge Grønhaug
Eg våkner opp bak stengte persienner
Radioen roper mer enn før
Eg skvetter til og lurer på nøyaktig kor det brenner
Alle mistror alle – samme ka de gjør
Eg ser meg rundt og aner ikkje helt ka eg kan tro
Dagen går med daglige rutiner
Radioen brummer på et bord
Eg blar gjennom avisene bak hverdagens gardiner
Klarer ikkje stole på ett ord
Kanskje så eg dobbelt eller misforsto
Ulvene hyler mot månen
Fanden står og flirer – byer står i brann
Eg hører det eg hører under hånden
Og prøver henge med så godt eg kan
Kvelden går med grufulle detaljer
Alle skjermer skriker etter blod
En synser sitter høyt til hest og deler ut medaljer
En annen e ufyselig og ikkje te’ å tro
Eg kjenner at no e’ det nok, eg syns det holder no
Ulvene hyler mot månen
Fanden står og flirer – byer står i brann
Eg hører det eg hører under hånden
Og prøver henge med så godt eg kan
Eg ligger litt og trøkker under dynen
Vekkerklokken tikker på et bord
Eg sjekker nett og brett og vett og begynner å se syner
Og finner en fortelling uten mening eller ord
Eg ønsket aldri mer enn et anstendig liv for to