Tekst / mel: Helge Grønhaug
Du var den som alle likte
Du var raus og hjertegod
Det begynner å bli lenge siden no
Du klager på at ingen ringer
Og ingen kommer innom mer
Det handler mest om øgene som ser
Kanskje e’ det bare meg som støtes
Vekk av ord og småting som du gjør
Vi sier «Hei!» og «Ha det!» når vi møtes
Vi møtes mykje sjeldnere enn før
Eg ve’ ikkje lyge eller nekte
Og ikkje gå rundt grauten som en katt
Kanskje eg må være mer direkte
Utenfor på gaten e’ det natt
Kanskje e’ du lei av tunge tanker
Kanskje lei av tomme ord
Du sitter fast i stolen der du bor
Du var den som alle likte
Du var raus og hjertegod
Det begynner å bli lenge siden no