Fra: «Uten store ord»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Eg trakket inn fra gaten
på en tørr og tørstig dag,
eg manglet både hatt og paraply.
Eg sa til servitøren:
”Eg trenger nokke vått!
Eg tørker vekk og beina e’ som bly.”
Vatten e’ for fisker
og sleipinger som smisker,
og trøtte kontorister
med cash og likør.
Kaffi e’ for karer
som henger rundt i barer,
og nesten aldri svarer –
sjøl om du spør…
Han så på meg som nokke
vaskeriet hadde glømt,
og skjenket opp en spinkel kopp med te.
En sprukken fyr med underbitt
og anker på sin arm
ropte ut: ”Du kan’kje drikke det!”
Urter e’ for sytere
som snufser og som snyter seg.
Solhatt e’ for pingler
uansett kulør.
Kaffi e’ for karer
som henger rundt i barer,
og nesten aldri svarer –
sjøl om du spør…
Dyner e’ for veikinger,
og badesko for bleikinger
med henteflais og tynne lår.
Baileys e’ for bimboer
som holder seg med samboer.
Gitarer e’ for karer
både med og uten hår.
Orkesteret i kroken
taflet seg i gang,
det var surklete og surt som en sitron.
Eg var like tørr i kjeften
som en soltørket sopp,
eg trampet opp
og grep en mikrofon.
Tango e’ for tapere
som bukker og forgaper seg
i åletrange bukser
med underlig odør.
Kaffi e’ for karer
som henger rundt i barer,
og nesten aldri svarer –
sjøl om du spør…
Kaffi e’ for karer
som henger rundt i barer,
og nesten aldri svarer –
sjøl om du spør!