Tekst / mel: Helge Grønhaug
Det du sa – tok eg med meg
Og la det fra meg bak en lukket dør
Eg sa «Ja!», men tok det ikkje te’ meg
Det e mulig at eg burde stoppet før
Demningen rant over
Elven ble en foss
Kor ble det av tiden
Kor ble det av oss
Vi var fisk i en dam med vatten
Og lå igjen då havet trakk seg vekk
Det hender at eg våkner midt på natten
Og ser at eg e’ siste mann på dekk
Eg e’ klar te mønstre av,
Eg e’ klar te kaste loss
Kor ble det av tiden
Kor ble det av oss
Ikkje alle ting kan repareres
Nokken samler støv mens tiden går
Åpne sår kan gro igjen uten å kureres
Det e’ det ikkje alle så forstår
Eg har tømt både loft og kjeller,
Og laget plass i skuffer og i skap
Eg e’ døv for alt det du forteller
Eg ser hverken vinning eller tap
Solen blør og dagen dør
Vi holder ut til tross
Kor ble det av tiden
Kor ble det av oss