Fra “Go’e busser”
Tekst: H. Grønhaug
Melodi: H. Grønhaug
Eg traff hun en kveld på et stille hotell
I heisen på veg opp til rommet
I fjerde etasje med lite bagasje
Og nøkkelkortet i Iommen
Hun sa ka hun het og for alt det eg vet
Er det mulig eg burde kjent navnet
Eg gjord’ ikkje det, hun virket distré
Og spurte: «Kor hen har eg havnet?»
Eg prøvde forklare, men da ble hun bare
Forvirret og uklar i blikket.
Hun sa: «Aller først e’ eg fryktelig tørst
og eg trenger nokke å drikke!»
Eg var kavaler, vi tok heisen ned
te baren og fant hvert vårt sete.
Og på hver var krakk satt vi og drakk
– og preket, men uten å ete
Det e’ sånt som hender, vi ble en slags venner
Og kjente før kvelden var omme.
Eg traff hun en kveld på et stille hotell
I heisen på vei opp te rommet