Tekst / mel: Helge Grønhaug
Åå. Husk det e’ sant!
Sett ikkje skjorten og sjelen i pant!
Bordet står dekket med restene etter i går
Trappen til kjelleren knirker
Uret på sør veggen slår
Det uler i pipen, det blåser en isende vind
Det rister dramatisk i døren, nokken vil inn
Og inn i fra mørket kommer en fyr med et flir
Han holder et gjeldsbrev i neven
Skrevet med penn på papir
Nede på arket står det som eg ikkje forsto
Det e’ skrevet med blekk
Men det kunne vært skrevet med blod.
Åå – Husk det e sant!
Sett ikkje skjorten og sjelen i pant!
Baby, baby’ hvis du mangler en slant
Kan du være litt sparsom i blant
Han rekker meg brevet.
Eg føler meg liten og svak
Han kaster seg vilt over skålen
med gårsdagens krabbesalat
Eg sier: ”Hør her”, men han stopper meg glatt med et smil
Alt ditt e mitt, eg kan gjøre ka søren eg vil
Han stanser forskrekket
Og blir ettertenksom og spak
Han stirrer fortvilte mot døren
Blikket e’ litt desperat
Eg nikker og sier: Eg ser det må bli som det blir
Du kan sitte så lenge du ve’, men det e’kje papir
Så blir det stille omtrent som en kveld når det snør
En kattugle tuter i skogen,
Sånn som kattugler gjør
Han stønner bak døren: «Papir! Vær så snill, bare litt!?»
Eg svarer «Okei då!» og rekker han gjeldsbrevet mitt.
Eg står bak gardinen ved vinduet og strekker hals
Fluene summer rundt bordet
De danser en skjelvende vals
Ved vinduet ligger en tom konvolutt og en penn
Gjeldsbrevet mitt – det så eg aldri igjen