Selevandring

Fra «Tunge steiner»
(Tekst: H. Grønhaug/B. Grønningsæter – mel: H. Grønhaug)

Eg kiker i mot Askøy, leter etter rim .
Solen går i havet, fiskene i stim.
Hurtigruten synker, kokken flyter opp.
Han har en steikepanne
og neven full av sopp.

En måse seiler stiv og fjern,
han skriker som en kaffekvern
og svever inn for landing.

Lennons toalett ble solgt på en auksjon.
Det gikk for hundre tusen
til en som var kanon.
Det ville vært for jævlig om alle mine ord
ble rappet av en annen –
forduftet uten spor.

En jeger sniker rundt på leit,
han e’ fortapt i skrømt og geit
og venter på behandling .

Eg lever litt på kanten,
eg bor på gravens rand.
Eg har flere liv enn katten,
eg har hovet under sand.
Eg brenner mitt lys i tre ender,
eg går stadig på en vegg.
Eg har en, eller kanskje to venner
og eg henger på som en klegg.

En mann går i en stille by
med hatt og hund og paraply
og tviler på forandring.

Disse sarte linjer er skrevet på en lapp.
Kulepennen tørker inn
så eg må være kjapp.
Solen går i havet, fiskene i stim.
Eg kiker i mot Askøy og leter etter rim.

En isbjørn sitter på et flak.
Han sitter på sin brede bak
og tror på selevandring.