Fra «Tunge steiner»
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Min oldefar var jeger,
han jaktet jerv og bjørn.
Han jaget hjort i skauen,
han speidet etter ørn.
Og når det skyet over
med regn i søkk og kav
fant han seg et sted i le
te’ været stilnet av.
Min bestefar var bonde
med muskler ut av stål.
Han spadde opp poteter,
han dyrket løk og kål.
Hver gang høsten sviktet
som en slu og troløs venn
tok han tak i spaden sin
og begynte om igjen.
Faren min var snekker,
han reiste over alt.
Han bygget hus for høy og lav
og frøs når det var kaldt.
Når verden gikk av skaftet,
og det hender det han gjør,
holdt han fast i hammeren
te verden ble som før.
Eg har en gammel vater
som eg arvet av min far.
Og vateren te gubben
e’ det fineste eg har.
Når verden går på skakke
og eg kjenner eg blir gal
holder eg i vateren
te’ verden blir normal!