Det var ikke uten uro og hjertebank at vi trillet over Kvamskogen mot Naboen Pub. Veien lå dekket av den hviteste sne. Brøytekantene tårnet seg opp på hver side.
Vi slingret og sklei på nølende hjul frem mot Norheimsund og hadde mer enn nok med å prøve å holde tungene omtrent beint i kjeftene.
En og annen snøfille fant det for godt å dale ned fra skyene som lå tungt mellom fjelltoppene. De fikk etter hvert følge med flere snøfiller og vi begynte å lure litt på om det virkelig fantes folk som med vettet i behold ville finne på å bevege seg ut av sin egne stuekroker for å tilbringe kvelden sammen med oss.
Det gjorde det!
Omtrent presis kl 22:33 ropte vi «God Morgen Fredriksen» – og så gikk det slag i slag helt frem til siste den tonen i «Sinte gamle menn». Da var klokken for lengst blitt langt over midnatt.
Vi sier tusen takk for oss!
.. og håper å komme innom igjen en tur på forsommeren – hvis det passer!
Vegen tilbake over Kvamskogen var dekket av enda mere hvit sne!
Den dalte stille og stemningsfullt ned og la seg som et mykt teppe over siste rest av veigrep og dempet nesten lyden av trette musikanter i baksetet.
Men vi er stadig i live og klar Madam Felle 13. – 14. februar!
La gå; spell an igjen!
De Musikalske Dvergene – 35 år med hull i tennene.