Vi har gjort noe vi nesten aldri gjør!
Vi har klimpret og spilt i flere dager på rad.
Vanligvis har vi mer enn nok med å administrere oss på plass en gang i uken, men tidsnød og gryende ambisjoner (De måtte jo gjøre seg gjeldende før eller siden!) har skremt oss sammen dag ut og dag inn helt siden fredag.
Vi har klimpret og spilt til det verket i muskler og ledd. Vi har akkedert og diskutert til det dirret i stemmebånd og hakeheng. Ord og toner er blitt veiet og målt så det halve kunne være nok, men siden samtlige medlemmer i kvintetten lider av blyantskrekk er ikke et ord notert og ikke en tone korrigert.
Men man blir forunderlig oppstemt og samkjørt av å øve på denne måten, så vi ser helgen lyst i møte. (Fredag har vi attpåtil en overraskelse på gang, og vi gleder oss stort!)
Vi kommer ikke til å spille noen nye sanger!
De får vente til de har funnet sin endelige form og vi har fått spilt dem inn, men vi er spillesugne så det verker, og ser frem til helgen med liv og lyst og en diger dose forventning.
Vi snakkes på Madam Felle fredag eller lørdag
– eller begge dagene. – Vi er med på det meste!
La gå; spæll ‘an igjen!
De Musikalske Dvergene – 35 år med uklare forventninger.