Det er utrolig mye lettere å få dreis på en sang når det er en melodi å holde fast i. Når det i tillegg er en ferdig innspilt forsanger å kline seg opp etter burde det ikke finnes et problem i hele verden.
Men problemer er det likevel!
De vokser på trær og trives i kroker, og hvis du gir dem mat etter mørkets frembrudd eser de ut og legger seg til å lukte under salongbordet.
Vårt første og største problem under ukens øving var mannefall!
Erling hadde bedt seg fri for å dra til London og gå på fotballkamp.
Dette var vi andre naturlig nok skeptiske til, men det hjelper jo lite! At han i tillegg sa han skulle på teater og se «Sunny Afternoon» gjorde bare misunnelsen enda mer giftig.
Kvelden gikk derfor med til å slenge drit om han som ikke var der, og tenkte ut umulige korstemmer han kunne idømmes som straff.
Men!
Disse stemmene måtte jo både finnes på og øves inn, og enden på visen ble at Arne satt igjen med et knippe vokale krumspring som vil høste nikk og anerkjennelse hos kirkesangere langsetter hele Sørvestlandet.
Om han kommer til å bidra med noe av dette i Odda til helgen vil tiden vise!
Vi snakkes uansett på Iris Scene!
La gå: spæll ‘an igjen
De Musikalske Dvergene – 35 år med smuler i spiserøret!